Hvordan bli programvareutvikler? Veikart
Et steg-for-steg-veikart for deg som starter helt fra null i programvare, fra valg av språk og læringsrekkefølge til prosjektportefølje og første jobbsøknad.
Aurora YazılımRedaksjonen
6 min lesetid
For å bli utvikler velger du først et fagfelt (web, mobil, data), lærer ett første programmeringsspråk som passer for feltet, styrker grunnlaget med små øvelser hver dag og begynner raskt å lage ekte prosjekter. Å lære kodestyring med Git og publisere prosjektene som en portefølje er det mest konkrete steget mot første jobb.
Hva må du gjøre for å bli utvikler?
Det korte svaret på spørsmålet om hva du må gjøre for å bli utvikler: jevn øving og ekte prosjekter. Vitnemål, kurs og sertifikater hjelper, men det arbeidsgiveren egentlig ser på, er arbeid som viser at du kan løse problemer.
Å lære programmering handler mindre om å pugge et språk og mer om å tilegne seg en måte å tenke på: å dele et stort problem i små deler, lete tålmodig etter feil og lese dokumentasjon. Disse ferdighetene varer uansett hvilket språk du lærer.
Veikartet under viser rekkefølgen en som aldri har skrevet kode kan følge for å bli klar for første jobb. Tiden varierer fra person til person. Det viktige er jevn innsats.
Velg først fagfelt
Programvare er ikke ett yrke, men fellesnavnet på mange spesialiseringer. Det er lettere å bestemme hva du skal lære når du velger en retning fra begynnelsen. Velg feltet du er nysgjerrig på. Motivasjon er viktigere enn riktig språk.
Programvareløsninger for bransjer som hotell, reisebyrå, eiendom eller restaurant er områder der frontend- og backend-ferdigheter møtes, og der man må kjenne forretningsprosessene godt.
| Område | Hva gjør den? | Språk å starte med |
|---|---|---|
| Frontend | Bygger grensesnittet brukeren ser | HTML, CSS, JavaScript |
| Backend | Server, database og forretningslogikk | JavaScript (Node.js), Python, PHP |
| Mobil | Mobilapper | Kotlin, Swift eller på tvers av plattformer |
| Data og AI | Dataanalyse, maskinlæring | Python |
| Spill | Spillmotorer og grafikk | C#, C++ |
Hvilket programmeringsspråk bør være det første?
Ikke la valget av første programmeringsspråk skremme deg. Når du har lært det første språket godt, går det mye raskere med det andre. Det viktige er å fordype seg i språket du velger i minst noen måneder og ikke bytte hele tiden.
Hvis du er interessert i nett, er JavaScript det mest fornuftige utgangspunktet, og hvis du er interessert i data og automatisering, Python. Begge har store miljøer, mange kilder og sterk etterspørsel i stillingsannonser.
- JavaScript: Du ser resultatet med en gang i nettleseren, og det brukes både til frontend og backend.
- Python: Lesbar syntaks og rike biblioteker for datavitenskap og automatisering.
- PHP: Fortsatt svært utbredt på serversiden av nettet, og egnet for å få raske resultater.
- Java og C#: Sterke i bedriftsprogramvare og store systemer, med en litt brattere læringskurve.
Frontend-veikart
Fordi nett er det mest tilgjengelige utgangspunktet, tar mange sitt første skritt inn i programvare med frontend. Frontend-veikartet under gir læringsrekkefølgen i en fornuftig orden. Prøv å ikke hoppe til neste trinn før du er ferdig med det forrige.
- HTML: Semantiske tagger, skjemaer, grunnleggende tilgjengelighet.
- CSS: Boksmodellen, Flexbox, Grid og mobiltilpasset design.
- JavaScript: Variabler, funksjoner, lister, DOM, hendelser og API-kall med fetch.
- Git og GitHub: Versjonskontroll og publisering av prosjekter.
- Et rammeverk: Komponentlogikk med React, Vue eller et lignende bibliotek.
- TypeScript og testing: Å skrive tryggere og mer bærekraftig kode.
- Grunnleggende ytelse og SEO: Raske, gjennomsøkbare og brukervennlige sider.
Git og grunnleggende verktøy
Alle profesjonelle programvareteam bruker et versjonskontrollsystem, og det heter nesten alltid Git. Å bruke Git fra første dag gir deg både en god vane og mulighet til å vise frem prosjektene dine på plattformer som GitHub. Vi har gått gjennom det grunnleggende i artikkelen hva er Git.
Ved siden av Git hører også en kodeeditor, bruk av terminal og nettleserens utviklerverktøy til den grunnleggende utrustningen. Å beherske disse verktøyene øker læringstempoet ditt direkte.
mkdir ilk-projem
cd ilk-projem
git init
git add .
git commit -m "Første commit"
git --versionHvordan bygger du en prosjektportefølje?
Den raskeste måten å lære å kode på er å bruke det du har lært i et prosjekt. Det er behagelig å se opplæringsvideoer, men den egentlige læringen skjer i øyeblikkene der du står fast og finner løsningen selv.
La porteføljen din ha få prosjekter, men ferdige, publiserte og godt dokumenterte. I beskrivelsen av hvert prosjekt skriver du hvilket problem det løser, hvilke teknologier du har brukt og hva du har lært.
Det gjør også en forskjell å publisere prosjektene på en live-adresse. Arbeidsgiveren vurderer innsatsen din mye lettere når hun kan se et eksempel som fungerer, uten å laste ned og installere koden. Gratis statisk hosting og GitHub Pages er nok til dette i starten.
- Personlig presentasjonsside: viser ferdighetene dine i HTML, CSS og mobiltilpasning.
- Gjøremålsliste eller notatapp: Datalagring og tilstandshåndtering.
- Vær- eller valutaapp: Hente data fra et eksternt API.
- En enkel handlekurv for nettbutikk: Produktliste, handlekurv og totalsum.
- Et prosjekt som løser et ekte behov: Et lite verktøy for en familiebedrift, en klubb eller en forening.
Å lære programmering i AI-æraen
AI-assistenter gjør koding raskere, men gjør ikke grunnleggende kunnskap overflødig. Den som ikke kan lese koden assistenten lager og ikke kan se feil, kan ikke bruke den effektivt. Hvordan du bruker disse verktøyene riktig, har vi tatt for oss i artikkelen om koding med AI.
Bruk AI som en lærer mens du lærer: be den forklare begreper, gå gjennom koden din og spør om årsaken til feilen. Men gjør det til en vane å prøve selv først i stedet for å kopiere løsningen rett over.
Å bevise at koden virker riktig er også en ferdighet. Å tilegne seg testvanene vi beskrev i artikkelen hva er programvaretesting tidlig skiller deg fra andre kandidater.
Hvordan forbereder du deg til første jobb?
Evnen til å jobbe i team er like viktig som teknisk kunnskap. Arbeidsgivere leter etter kandidater som kan stille spørsmål, innrømme feil, forklare koden sin og lære noe nytt raskt. Hvis du er nysgjerrig på hverdagen i et programvareteam og hvilke felt det jobber med, kan du bli kjent med teamet i Aurora Yazılım.
Byråer og programvarefirmaer gir deg mulighet til rask utvikling fordi du jobber med ekte kundeprosjekter. I et prosjekt for webdesign lærer du grensesnittet, i et prosjekt for integrasjoner for nettbutikker dataflyten mellom systemer, og i arbeid med UI/UX-design å forstå brukeren.
- Hold GitHub-profilen din ryddig. README-filene bør være tydelige og forståelige.
- Lag en kort, klar CV og list prosjektene dine med lenker.
- Gi små bidrag til åpen kildekode-prosjekter.
- Benytt deg av praksisplasser og deltidsmuligheter. Den første erfaringen åpner dører.
- Delta i lokale miljøer, arrangementer og nettgrupper.
Vanlige spørsmål
01Må man ha universitetsutdanning for å bli utvikler?
Nei, det må man ikke. Mange utviklere kommer inn i bransjen ved å lære selv eller gjennom kurs. Men noen store firmaer og offentlige institusjoner kan lete etter vitnemål. Med eller uten vitnemål er porteføljen ditt sterkeste argument når du søker jobb.
02Hvor lang tid tar det å lære programmering?
Det varierer mye etter hvor mye tid man setter av, hvilket felt man velger og tidligere erfaring. Den som øver jevnlig kan lage enkle prosjekter i løpet av noen måneder, mens det som regel tar lengre tid å bli klar for jobb. Det avgjørende er å øve hver dag, mer enn hvor lang tid det tar.
03Kan man bli utvikler uten å kunne matte?
Det meste av nett- og apputvikling går med grunnleggende matematikk og logikk. Innen felt som spillmotorer, grafikk, datavitenskap og AI trengs det derimot mer avansert matematikk. For å begynne er logisk tenkning nok.
04Er det nødvendig å kunne engelsk?
Det meste av dokumentasjon, feilmeldinger og kilder er på engelsk. Du trenger ikke snakke flytende, men å kunne lese tekniske tekster er en stor fordel. Den mest effektive måten er å utvikle engelsken parallelt med at du lærer programmering.
Å bli utvikler handler mindre om å finne riktig språk og mer om å komme litt videre hver dag og gjøre det du har lært om til ekte prosjekter. Velg feltet ditt, styrk grunnlaget, jobb med Git og bygg opp porteføljen. For å bli kjent med teamet vårt, som har utviklet nettløsninger, nettbutikker og programvareløsninger siden 2006, kan du se siden om Aurora Yazılım.
