Hva er DNS? A-, CNAME- og MX-poster
Vi forklarer med eksempler hvordan et domenenavn peker mot en server, de viktigste DNS-recordene som A, CNAME, MX og TXT, og TTL og propageringstid.
Aurora YazılımRedaksjonen
6 min lesetid
DNS (Domain Name System) er en global adressebok som oversetter domenenavn til IP-adressene til serverne. Når du skriver firmaniz.com i nettleseren, finner DNS ut hvilken server på hvilken IP-adresse dette navnet ligger på. For nettstedet brukes A og CNAME, for e-post MX, og for verifisering og sikkerhet TXT-records.
Hva brukes DNS til?
Hver server på internett har en numerisk IP-adresse som 203.0.113.10. Det er vanskelig for folk å huske slike tall, og DNS gjør internett brukbart ved å oversette navn som er lette å huske, til disse tallene. Du kan sammenligne det med en telefonkatalog: du slår opp navnet, og nummeret kommer opp.
DNS viser ikke bare nettstedet. DNS-records bærer også informasjon om hvilken server e-post skal leveres til, kodene som bekrefter hvilke tjenester domenet tilhører, og sikkerhetspolicyer for e-post. Derfor kan en DNS-feil stoppe nettstedet, e-posten eller begge deler.
Hvordan fungerer et DNS-oppslag?
Når du skriver en adresse i nettleseren, går en kjede som tar millisekunder, i gang i bakgrunnen. Fordi svarene mellomlagres i hvert ledd, blir de fleste oppslag ferdige uten å gå gjennom hele kjeden.
- Nettleseren og operativsystemet sjekker først sin egen hurtigbuffer.
- Hvis det ikke finnes svar, går spørsmålet til internettleverandøren din eller til resolver-serveren du har valgt.
- Resolveren spør rotserverne, og rotserverne peker til serverne for toppdomenet, som .com eller .tr.
- Serveren for toppdomenet oppgir domenets autoritative navneservere.
- Den autoritative navneserveren gir den egentlige recorden (for eksempel IP-adressen), og resolveren lagrer svaret i den angitte tiden og sender det videre til nettleseren.
Hva er DNS-records?
DNS-recordene til et domene lagres i en sonefil (zone). Hver record består av et navn, en type, en verdi og en TTL-tid. Tabellen nedenfor oppsummerer de vanligste typene.
| Record | Oppgave | Eksempelverdi |
|---|---|---|
| A | Knytter navnet til en IPv4-adresse | 203.0.113.10 |
| AAAA | Knytter navnet til en IPv6-adresse | 2001:db8::10 |
| CNAME | Peker et navn videre til et annet navn | www → firmaniz.com |
| MX | Serveren e-post skal leveres til | 10 mail.firmaniz.com |
| TXT | Fri tekst: SPF, DKIM, verifiseringskoder | v=spf1 include:... ~all |
| NS | Sonens autoritative navneservere | ns1.saglayici.com |
| CAA | Hvilke organisasjoner som kan utstede SSL-sertifikat | 0 issue letsencrypt.org |
| SRV | Server og port for en bestemt tjeneste | Telefon- og chattjenester |
A- og AAAA-record
A-recorden knytter domenenavnet til IPv4-adressen til serveren nettstedet ligger på, og er nettstedets grunnleggende record. AAAA-recorden gjør det samme for en IPv6-adresse. Det er vanligvis denne recorden du må oppdatere når du bytter webhotell.
Hva er CNAME?
CNAME knytter et navn til et annet domenenavn i stedet for en IP. Den brukes for å peke www.firmaniz.com mot firmaniz.com, eller et subdomene for en butikk mot adressen tjenesteleverandøren din har oppgitt. Selv om IP-en til målet endres, trenger du ikke oppdatere CNAME-en.
En viktig regel: på rotdomenet (firmaniz.com) kan CNAME ikke brukes, og et navn som har en CNAME, kan ikke ha andre records. Noen DNS-leverandører omgår denne begrensningen med funksjoner som ALIAS eller CNAME flattening.
MX-record
MX-recorden forteller hvilken server e-post til domenet ditt skal leveres til. Serveren med det laveste prioritetstallet foran seg prøves først. En feil eller manglende MX-record gjør at e-posten ikke kommer frem selv om nettstedet fungerer. Oppsettstrinnene har vi forklart i artikkelen om oppsett av bedrifts-e-post.
TXT-record
TXT-records inneholder fri tekst som maskiner leser. Domeneverifisering for Google Search Console eller e-postleverandøren, SPF-listen over avsendere, DKIM-signaturnøkkelen og DMARC-policyen defineres med disse recordene.
Et eksempel på en DNS-sone
DNS-sonen til et typisk bedriftsnettsted ser ut som nedenfor. Nettstedet kjører på én server og e-posten hos en annen leverandør, og de to påvirker ikke hverandre. IP-adressene i eksempelet er fra områder som er reservert til dokumentasjon. I et nytt webdesign-prosjekt gjør det overgangsdagen problemfri å klargjøre denne tabellen før lansering.
firmaniz.com. 3600 IN A 203.0.113.10
firmaniz.com. 3600 IN AAAA 2001:db8::10
www.firmaniz.com. 3600 IN CNAME firmaniz.com.
firmaniz.com. 3600 IN MX 10 mail.firmaniz.com.
mail.firmaniz.com. 3600 IN A 203.0.113.20
firmaniz.com. 3600 IN TXT v=spf1 mx ~all
firmaniz.com. 3600 IN CAA 0 issue letsencrypt.orgTTL og DNS-propagering
TTL (Time To Live) angir hvor mange sekunder en record skal ligge i hurtigbufferen hos resolverne. Verdien 3600 betyr én time. Når TTL er lang, besvares oppslag raskt og belastningen på navneserverne går ned, men endringen du gjør, når heller ikke alle før tiden er ute.
Ventetiden som i dagligtale kalles DNS-propagering, er egentlig at disse hurtigbufrene går ut. Når du endrer en A-record, ser noen besøkende den nye serveren med en gang, mens andre fortsetter til den gamle serveren til den gamle TTL-en er ute. Ved endring av navneservere kan tiden bli lengre, fordi hurtigbufferen til serverne for toppdomenet også spiller inn.
Tips om TTL før flytting
Dagen før du bytter server, setter du TTL for de aktuelle recordene ned til en kort verdi som 300 sekunder. Når du oppdaterer recorden på flyttedagen, sprer endringen seg i løpet av minutter, og når alt går bra, setter du TTL tilbake til den gamle verdien. For hele prosessen med serverflytting kan du se guiden om flytting av webhotell.
Hvordan slår du opp DNS-records?
Du kan sjekke hvordan en record ser ut for resten av verden, med kommandolinjen. nslookup følger med på Windows, og dig på macOS og Linux. Å spørre en bestemt resolver unngår feiltolkninger som skyldes lokal hurtigbuffer.
nslookup firmaniz.com
nslookup -type=MX firmaniz.com
nslookup -type=TXT firmaniz.com 1.1.1.1
ipconfig /flushdnsdig +short A firmaniz.com
dig +short MX firmaniz.com
dig +short NS firmaniz.com
dig @8.8.8.8 +short TXT firmaniz.comDNS og nettstedets hastighet
Ved hvert nytt besøk er nettleserens første jobb et DNS-oppslag. En navneserver som svarer tregt, legger til forsinkelse før siden i det hele tatt har begynt å laste. DNS-leverandører med globalt nettverk korter ned denne tiden ved å svare på oppslag fra et punkt nær den besøkende.
Hver font, hvert skript og hvert bilde som hentes fra et annet domene på siden, betyr et ekstra DNS-oppslag. Å redusere tredjepartsressurser og bruke preconnect-hint for de nødvendige gir små, men målbare gevinster i arbeidet med hastighet og ytelse.
Vanlige DNS-feil
I bransjeprogramvare som kjører på subdomener, som booking-, annonse- eller bestillingssystemer, er DNS-innstillingene spesielt viktige. Panelet, API-et og nettstedet må hver kobles til riktig record. Når du lanserer et nytt bedriftsnettsted, gjør det også jobben lettere senere å lage og ta vare på en liste over disse recordene.
- Å endre records i et panel som ikke er autoritativt: hvis navneserverne peker et annet sted, får endringen ingen effekt.
- Å glemme MX-recordene ved flytting av webhotell: nettstedet fungerer, men e-posten stopper.
- Å prøve å legge en CNAME på rotdomenet.
- Å opprette flere SPF-records. Det skal bare være én SPF per domene.
- Å ikke sikkerhetskopiere den gamle DNS-sonen ved domeneflytting. Detaljer finner du i artikkelen om domeneflytting.
- Å ikke bruke tofaktorautentisering på administrasjonskontoen. Hvis DNS-panelet blir overtatt, kan all trafikk ledes et annet sted.
Vanlige spørsmål
01Hvor lang tid tar det før en DNS-endring trer i kraft?
Endringer i records sprer seg som regel i løpet av minutter til noen timer, og tiden bestemmes av den forrige TTL-verdien. Ved endringer av navneservere kan tiden bli opptil 24–48 timer. Hvis du ser det gamle resultatet på din egen datamaskin, tømmer du den lokale hurtigbufferen og slår opp med en annen resolver.
02Bør jeg bruke en gratis DNS-resolver?
Å bruke offentlige resolvere som Cloudflare (1.1.1.1) eller Google (8.8.8.8) på datamaskinen eller ruteren kan i noen tilfeller gi raskere og mer stabile svar. Denne innstillingen påvirker bare dine egne oppslag og har ingenting å gjøre med hvor nettstedets DNS-records ligger.
03Hva er DNSSEC, og bør jeg slå det på?
DNSSEC verifiserer DNS-svar med digital signatur og gjør det vanskeligere å injisere falske svar. Hvis både registratoren og DNS-leverandøren din støtter det, øker du sikkerheten ved å slå det på. Husk å slå det av før du bytter navneserver, ellers kan det hende domenet ikke løses opp.
DNS er det usynlige laget som kobler domenet ditt til nettstedet, e-posten og alle tjenestene du bruker, og å kjenne noen få grunnleggende records gjør at du løser de fleste problemer på minutter. For å gjøre nettstedets infrastruktur raskere fra ende til ende kan du se tjenesten vår hastighet og ytelse, og for applikasjoner tilpasset bedriften din kan du se programvareløsningene våre. Trenger du hjelp med DNS-innstillinger, kan du ta kontakt med oss.
